Henrik Pontoppidan til Dina Lea
Sendt fra Holmegårdsvej 2, Charlottenlund. 4. januar 1934

Afbud til Vilh. Andersen


4 Jan. 34.
Holmegårdsvej 2
Charlottenlund

Kære Frk Lea!

Et godt Nytår, og Tak for Deres venlige Hilsner! Som De måske husker, skulde jeg have tilbragt Nytårsdagene i Fredensborg hos Prof. Vilh. Andersen. Men om Morgenen, da jeg skulde rejse, blev jeg ilde tilpas, ret alvorligt endogså, og 2 måtte sende Afbud. Endnu er jeg ikke ganske rask, lider af Svimmelhed og anden Gammelmandssvaghed. Forhåbenlig bliver det snart bedre.

Indtil da: Lev vel!

Deres hengivne
H. Pontoppidan

[Dina Leas kommentar fortsat:] P. derimot frarådte V.A. å publicere det. – Mulig forstod V.A. siden hvem der hadde rådet best. P. fortalte om sitt utfall mot ham i Forord til Fra Hytterne (1905) – "Det var ikke sødt!" sa han med et glimt i øiet. – Videre om den smukke måte hvorpå V.A. tok imot den hårde dom – utgangspunktet for deres venskap. P. fortalte om hans vennesinn. Om hans aksjon for at P. skulde få statens hedersgave likesom Carl Nielsen – videre, såvidt jeg husker for Nobel-prisen dengang den var bestemt for Gjellerup.
Men under krigen fikk Vilh. Andersen og Harry Søiberg Pont. til å ta imot Holberg-medaljen1. Det het sig at han vilde gjøre Forfatterforeningen en stor tjeneste ved det på dette tidspunkt. P. satte som bekjendt Holberg uendelig højt, sa engang at han veiet op hele den danske litteratur: Han har jo skabt en verden! Gamle mennesker kan ikke motstå press. Og P. har latt sig overtale i tillid til sine venner (hvis dømmekraft han i tidligere år aldri lot sig influere av. Se anm. til brev af 11 Maj 37) "Hadde det bare været 5 år tidligere (sa en av P.s nærmeste) vilde det aldri lyktes".

 
[1] Holbergmedaillen modtog HP i begyndelsen af december 1941. tilbage