Sara Nielsen-Stevns til Henrik Pontoppidan
Sendt fra Hørsholmsgade 22. 16. februar 1934

Hørsholmsgd. 22
København L.
16-2-34

Kjære Hr. Henrik Pontoppidan.

Jeg har et lite spørgsmaal til Dem. Maa jeg lægge beslag paa Dem endnu engang – vil De være saa søt imot mig og gi mig en anbefaling til Emma Bærendsens legat, som jeg vil søke? Økonomisk er jeg pint.

Jeg trænger desværre saa kolosalt til penge. Paa forhaand tak for Deres store finhet og godhet mot mig.

Og tusind tak for "Drengeaar", som jeg har læst 2 høit for min mand. Vi har dvælet i den og nyt den og levet sammen med Dem. Nu venter vi paa fortsættelsen – glæder os til at bli lukket ind i Deres verden, bli meddelaktige i det, der har bevæget Dem og utgjort Deres liv – Dere rike liv.

Det var en stor nydelse at læse bogen – Deres rene avklarede stil, denne ophøiede ro, som gjennem alt strømmede mot en, ogsaa denne dybde i erindringsbilledet!

Saa mange ting gjorde indtryk paa os, billedet av det lille menneskebarn, der sitter paa stentrappen og ser ned paa bleke straa der er vokset op mellem gruset i havegangen, grønne straa mellem mangefarvede 3 smaasten, og saa løftes ind i disse forunderlige sjælens tilstande, disse sekunder av ufattelig harmoni, denne sælsomme sjælens befruktning – aa, vi smilte til hinanden, da jeg læste det:

"Her er hans indvielse til dikter" – sa min mand, "allerede som dette lille barn, har sjælen oplevet en indvielse".

Kjære Hr. Pontoppidan – beskrivelsen av naturen, hvordan I drenge sat i baaten i en liten paradisisk skjøn vik av aaen – nedsunkne i naturandakt og oplevede insekternes lek og lyttet til en luftbobles bristen, det vækket minder.

Jeg saa aaen, fjorden, engene, høiene, dette blide og stærke billede.

4 En soldag, en av disse stille og tindrende August dage, har jeg sovet ind der paa engen med hodet op imot en duftende høstak, beruset av stilheten, blidheten, vandets sagte og evige gliden.

Mellem alle de glimt De gir av mennesker og typer, rørtes vi dybt av den lille Savoyarddreng.

"Vi føres. Stik imot vore egne ønsker og forhaapninger, ja, mange gange paa trots av den seigeste, den selvherligste vilie, narres eller nødes vi skrit for skrit til at opfylde vort livs bestemmelse, som maaske først blir os aapenbaret ved veis Ende."

Hvor maa det være vidunderligt at bli gammel! At faa over[b]lik og utsyn, at kunde overskue og forstaa det eventyr livet er. Og kunde se tilbake paa en rik gjerning, og se at ens skæbne var stillet under en lykkelig stjerne. Modtag min mands [fortsat på hovedet øverst side 1:] og min allerbedste hilsen og ønsket om mange lykkelige dage.

Deres hengivne
Sara Nielsen-Stevns

 
['1] Korrespondancen er breve med begge dette brevs personer som enten modtager eller afsender. Eksempelvis udgør brevene imellem Henrik Pontoppidan og Georg Brandes en korrespondance. tilbage