Hans E. Kinck til Henrik Pontoppidan
Sendt fra Mesnalien, Lillehammer. 30. august 1924

tvungen uvirksomhed

Mesnalien 30.VIII.24.

Kære Henrik Pontoppidan,

Det har været skik at der gik breve mellem os under mit hytte-ophold. Og nu har jeg ikke mange dagene igen, før jeg reiser nedover. Saa, skal jeg faa sendt Dem en hilsen heroppefra, maa det ske nu. – Jeg er længer udover iaar end ellers. Jeg har hat forskellig at gennemgaa, først min kones sygdom og mit√ hovedkuls opbrud fra Firenze, som alligevel ikke førte til andet end at jeg naadde frem til hjemmet 2–3 dage efterat det alt var over og forbi1. Saa blev jeg selv daarlig og maatte lægge mig ind paa rigshospitalet for et hjærteonde, som holdt mig der en halvanden maaned. Saa jeg kom først hidop i sluten av juli. Sygdom har jeg selv aldrig hat før, saa det hele forekommer mig en eventyrtid. To–tre maaneders paalagt dovenskab bidrar til den samme fornemmelse. Og alle hængsler og gænger op i hjernen synes fastrustet. Jeg liker det ikke. Men ellers befinder jeg mig bra i alle henseender – det er bare denne uro efter at faa gjort unna ting, som stundom plager én; for tiltrods for mine mylrende antal bind synes jeg endnu der er ugjorte og usagte ting. Men, kanske denne uro bare er det første senile symtom.

Og i denne tid av tvungen uvirksomhed har jeg ofte 2 maattet tænke paa Dem, som har hat at baske med sygdom saa ofte; jeg har ofte tænkt: mon tro han har faat fred til sit store værk? – Foreløbig ser det ud, som der blot blir færdig en ny udgave av min anden bog; jeg vil sende Dem den, trods sine mangler, som jeg ikke har villet rette paa, forresten. Der er maaske nogen landskaber og ellers et og andet, som duer. Det er ihvertfald ikke Bjørnson's bondefortællinger. Hvad merkelig nok en finsk√ professor – Werner Söderhjelm2 – synes at mene i en recension nyss√ i en svensk avis, idet han siger at mine bondeskildringer har et "lyrisk-rapsodisk drag" (i lighed med Hamsun!) som nedstammer fra Bjørnson. Det forekom mig en tort. Faar De tid tilovers, saa blad bogen igennem og si om De ser slægtskabet. – Jeg hadde nok andet og nyt, som var nærmest færdig; men nu er jeg kommet helt bort fra det under disse maaneder siden april. Saa jeg ved ikke om jeg ikke kommer til at føle, det hele paany bør i digelen. Jeg maa jo ogsaa høre hos min læge først, om jeg ikke nu kan lægge mig i sælen igen. – Jeg synes det er harmelig at aandedrættsvanskeligheder skal slik uventet lægge sig paa tverke for fotturer og fri færdsel i skog og mark – jeg var ikke indstillet paa det.√ Men rent bort i væggene blir det, naar de ogsaa skal hindre mig ved skrivebordet. Jeg kan ikke leve av bare norske aviser; jeg maa skrive selv.

Idag ser jeg at Gyldendal3 er kommet paa norske hænder; en norsk journalist sidder i direktionen. Jeg kan ikke si, jeg er helt trygg. Jeg tænker jo først paa mig selv; og da mindes jeg at dansk kritik før titt holdt sit skjold over mig, naar den norske maaped eller var ondsindet: det følte jeg av og til skedde, fordi dansk kritik kendte etslags ansvar ligesom for norsk literatur – et ansvar indgrodd gennem det danske forlags befatning med norsk literatur op gennem aarene. Jeg 3 mener derfor ikke at si, at det danske forlag de senere aar har indlagt sig større fortjeneste ved sin literatur-ledelse; det hadde vel i grunden sat punktum der længe før det sidste indfald med romanpræmierne. Men det var blit den danske kritiks vane at interessere sig for norsk literatur. Dog, jeg ængsted maaske uden grund. Det som er skedd er jo naturlig. Men nu begynder vel igen det samme spil i Danmark mod norsk forlagsfilial i København, som en mandsalder er spillet i Norge mod Gyldendal. Det blir moro at iagtta. – – – – – –

Men ellers gentar jeg, at jeg liker ikke denne nye fase; jeg liker ikke at maatte gaa omkring paa min teig4 og ikke engang kunne beskære min bjærkeskog – bare maatte sidde og glo mod blaanerne5 i vest. Jeg var ialfald, som sagt, ikke indstillet paa et slikt omslag. Og denne forbandede diæt huer mig heller ikke; tobak og kaffe kan jeg gerne helt gi avkald paa, men jeg vilde gerne ha mer end ett snapseglas rødvin ad gangen. – Og saa vil jeg sende Dem en hjærtelig hilsen herfra Endeløsmyrens rand; jeg ønsker at De ialfald har det bra i alle maader.

Deres hengivne
Hans E. Kinck.

 
[1] Kincks kone Minda døde 11.4.1924. tilbage
[2] Werner Söderhjelm: (1859-1931) finlandssvensk sprogforsker, litteraturhistoriker og diplomat. Han gjorde tjeneste som Finlands minister i Stockholm 1919-28. tilbage
[3] Gyldendal: købesummen aftaltes 29.8.1924 til 2,2 mill. no. kr., som kom ind bl.a. ved aktietegning med Hamsun som den største aktionær (han havde fået Nobelprisen i 1920). Den 1.1.1925 startede Gyldendal Norsk Forlag A/S med Harald Grieg som leder. Samme dag skiftede Kristiania navn til Oslo – begge begivenheder var led i norskhedsbetræbelserne. tilbage
[4] teig: jordlod; egl. en del af en ejendom som ligger adskilt fra resten af ejendommen. tilbage
[5] blaaner: fjeldrækker. tilbage