Georg Brandes til Henri Nathansen
10. marts 1909 (til Jeanne N.)

for ikke at blive personlig

10 Marts1
*1909

Kjære Frue

Deres Mand kunde ikke finde en elskværdigere og mere indsigtsfuld eller veltalende Advokat. I mit Brev tænkte jeg paa en Antydning af, at han selv ikke havde givet Exemplet paa Nødvendigheden af Tilbagevenden til den jødiske Kusine2, men lod det være for ikke at blive personlig.

Jeg kunde jo ikke vide, at Stykket var et Midterstykke3, ikke sandt? Men har jeg misforstaaet, saa skal jeg angre personligt.

En Smule har De paa Deres Side misforstaaet mig. Det faldt mig ikke ind at fraskrive mig selv Slægtfølelse overfor mine nærmeste (Bonaparte, hvem jeg fremholdt 2 som Forbillede, havde jo en høj Grad af den), men jeg hævdede, at jeg ikke føler mig som bestemt ved Forfædre og at der ikke er noget, hvortil jeg længes tilbage og hjem.

Det øvrige, som vi er uenige om, er det mig for vidtløftigt at besvare skriftligt. Jeg vil kun gjentage, at jeg glæder mig over denne Medgang og haaber, den maa vare. Det er dog godt, at ikke alle i Danmark maa gaa og sukke over Stillestaaen eller Modgang.

Ret megen Tak for Deres varme og smukke Brev.

Deres hengivne
Georg Brandes

 
[1] onsdag. tilbage
[2] Kusine: den kvindelige hovedperson i Daniel Hertz. tilbage
[3] Midterstykke: Det er ikke klart hvilke to andre Nathansen-stykker der skulle være tale om. tilbage