Chr.L. Lange til Henrik Pontoppidan
Sendt fra Sogn, Vestre Aker, Norge. 15. januar 1936

kultur-samvittigheten

Sogn Haveby, 15. januar 1936

Fortrolig

Herr Henrik Pontoppidan,
Nobels fredspris for litteratur 1917,
Charlottenlund

1. De forhold som nu hersker i Tyskland må vekke den dypeste bekymring hos alle som i et rettslig ordnet samfundsliv ser et umistelig kulturgode. Systematisk organisert terror øves mot anderledes tenkende, ja mot mennesker hvis eneste forgåelse er at de tilhører en bestemt såkalt "rase". De blir fengslet eller internert uten forutgående rettslig undersøkelse og uten dom. I konsentrasjons-leirene blir de internerte gjenstand for en mishandling som kaller på de laveste sadistiske drifter hos dem som øver mishandlingene.

2. Jeg henviser som grunnlag for denne karakteristikk bl.a. til følgende verker som dels inneholder autentiske dokumenter, dels er av autobiografisk karakter:
Konzentrationslager. Ein Appell an das Gewissen der Welt. (Verlagsanstalt Graphia, Karlsbad 1934).
Gerhart Seger: Oranienburg (s.st., 1933).
Kurt Hiller: Schutzhäftling (Neue Weltbühne 1935, nr. 1-7).
Heinz Pol: Konzentrationslager (Neue Weltbühne 1935, nr. 51).
Overhodet henvises til Neue Weltbühne og Europäische Hefte (Praha), 1933-35. De har begge bragt artikler som gjør det mulig å følge utviklingen helt til seneste tid. Her finnes også en mengde uttalelser fra nasjonal-socialistene selv. – Jeg ser bort fra de mange beretninger med fingerte navn, uaktet de også utvilsomt inneholder autentiske oplysninger.

3. Det forekommer mig at vi, som har fått den høie og moralsk ansvarsfulle utmerkelse som en Nobelpris representerer, har den uavviselige plikt, som talsmenn for kultur-samvittigheten, å gjøre den tyske regjering og den offentlige mening i alle land opmerksom på den store fare som oprettholdelse av det nu anvendte retts- og straffesystem i Tyskland innebærer for det fælles internasjonale kulturliv.

4. Jeg tillater mig derfor i ærbødighet å foreslå for de danske, norske og svenske Nobelpris-tagere at vi i fellesskap opfordrer våre utenlandske kolleger til å undertegne en appell av innhold som vedlagte utkast, og til å la den offentliggjøre, med våre underskrifter, gjennem pressen i alle land, samtidig med at den blir sendt til den tyske regjering.

5. Det har vært min forutsetning, at opfordring til å undertegne appellen ikke blir rettet til Nobelpris-tagere som er tyske statsborgere eller født i Tyskland.

6. Jeg vil være takknemlig for mulige forslag til endringer i appellens tekst. Efter min tanke skulde appellen ledsages av en følgeskrivelse (på engelsk eller på fransk) av innhold som de fem første avsnitt av dette brev med visse redaksjonelle endringer ("jeg" forandret til "vi" o.l.).

7. Svar på denne henvendelse bedes sendt undertegnede snarest, og senest innen 25. januar 1936.

I ærbødighet
Chr. L. Lange, Nobels fredspris 1921

Adr.: Kongleveien 22
Sogn Haveby, V. Aker (Norge)

[Bilag:]

Forslag til uttalelse

Inntil for få år siden så det ut som den vesterlandske verden hadde gjort to store kultur-vinninger, som alment blev betraktet som nødvendige betingelser for et moralsk høiverdig samfundsliv:

Ingen blev berøvet sin frihet uten efter rettslig undersøkelse og dom;
Ingen blev under fengslingen utsatt for vilkårlig mishandling eller tortur.

Uimotsigelige vidnesbyrd har åpenbart at disse to kultur-vinninger ikke lenger er sikret tyske borgere av Tysklands nuværende styre.

Vi undertegnede Nobelpris-tagere anser det som vår samvittighetsplikt å uttale vår dype bekymring over at styret i et land, som tidligere med god grunn var ansett for å være ett av de ledende i den vesterlandske kultur-kreds, stiller sig på et moral-grunnlag som er helt fremmed for den øvrige civiliserte verden. Det er grunn til å frykte at hvis de metoder for rettspleie og straff som nu blir anvendt i Tyskland, blir oprettholdt vil det skapes en gapende kløft mellem Tyskland og den øvrige kultur-verden, til ubotelig skade for alle.

Vi retter derfor en inntrengende appell til det Tyske Rikes regjering om å endre disse oprørende forhold, før det er for sent.

 
['1] Korrespondancen er breve med begge dette brevs personer som enten modtager eller afsender. Eksempelvis udgør brevene imellem Henrik Pontoppidan og Georg Brandes en korrespondance. tilbage