Hans E. Kinck til Henrik Pontoppidan
Sendt fra Bestum, Norge. 3. marts 1906

monument over en blond type

Bestum 3/3 – 1906.

Kære Henrik Pontoppidan,

Tak for Lykke-Per. Jeg har læst det store værk med stigende interesse. Pers skikkelse – denne som hadde saa vanskeligt for at bli "rigtig præsenteret for naturen", synes mig et merkeligt monument over en blond type1. Og i hvilket perspektiv er han ikke indstillet! For et vældigt og vel avveiet billede av dansk aandsliv i øieblikket! Bogen har ogsaa√ delvis ændret mit blik paa det jødiske elements rolle i det københavnske miliø. – Jeg læste jo i sin tid et par hæfter, saa jeg saa det troldeagtige ved Per, men jeg ante ikke dette – ikke denne statue. Og 2 naar jeg nu leter efter de ting som ved læsningen har efterladt lignende indtryk, saa stanser jeg ved saadant som de store arbeider av Goethe. Denne bog er uundværlig, naar man vil forstaa Danmark, og vil bli det mer og mer for hvert aar – ja jeg siger Dem selvfølgelig her ikke noget nyt, som De ikke før har hørt eller selv ved. Det er jo nemlig der ogsaa at den unge danske kunst staar saa høit, – at den kender saa nøie sig selv, – ved hver gang hvad den har skabt.

Atter tak for den prægtige bog.

Deres hengivne
Hans E. Kinck.

P.S. Snart bombarderer jeg Dem med en ny bog2. Men De maa ta dette med ro – jeg ønsker foreløbig√ kun en plads i Deres boghylde. Og saa en dag ved leilighed kanske 3 De titter i den. Det er en samling novelletter som jeg skrev ned ifjor høst.

Deres
H. E. K.

 
[1] blond type: Dette har ikke noget med Per Sidenius' hårfarve at gøre, men betegner hos Kinck per definition den nordiske type vis-a-vis den sydlandske. tilbage
[2] ny bog: Livsaanderne. Fem novelletter, 1906. tilbage