Johan Sverdrup

Johan Sverdrup var født i 1816 (to år før Pontoppidans egen far) og døde i 1892. Han var professionel norsk politiker og statsminister 1884-89. Det ny nedlagte norske netsted, Cappelens historieverk, skrev om ham:

Sverdrup var den første norske politiker i det 19. århundrede der vandt en plads i den brede bevidsthet der gjorde rimeligt at bruge betegnelsen folkefører. Ingen var samtidig heller mere omstridt. Hans personlighed rummer mange uløste gåder. Det første indtryk af Sverdrup var gjerne det fremmedartede ved hans udseende og fremtræden. Skikkelsen var liten og mager, ansiktet mørklødet. Talen var lidenskabeligt medrivende med velberegnede effekter på kanten af det teatralske. Hans evne til at charmere var stor, måske især på afstand. I personligt samvær var han sirligt korrekt, i en sådan grad at selv de som stod ham nær, fornemmede kulde i hans væsen. Den "folkekjære" Sverdrup hadde få, om i det hele nogen personlige venner. Han syntes at mangle elementær menneskelig varme.

Pontoppidan gør ham til delmodel for Enslev i De Dødes Rige, se herom brev til Georg Brandes af 20.12.1915.